Modul 1 1.33111.3.3 Blodårer - arterier, kapillærer og vener

Estimert tid for denne siden ~12 minutter

Kroppens blodsirkulasjon: Hjerte, arterier, vener og kapillærer. Blodårene dine er et enormt nettverk med kanaler og rør som blodet ditt flyter igjennom for å nå ut til alle kroppens celler. Omfanget av blodårenettverket i kroppen er faktisk så stort at, hvis alle blodårene ble strekt ut på én rett linje, da hadde det vært langt nok til å nå rundt jordkloden 2,5 ganger hos en gjennomsnittlig voksen person (100 000 km) (1).

Blodet starter med å pumpes ut av den store hovedarterien (aorta) med høyt trykk og en hastighet på over 60 cm/sekund (2). Deretter beveger blodet seg ut i mindre arterier og arterioler, og med gradvis lavere hastighet før det når kapillærnettverket.

I kapillærnettverket, som består av mikroskopiske blodårer, er hastigheten på blodstrømmen mindre enn 1/1000 av hva den var i aorta (3). Dette gjør at gassutvekslingen og bytte av næringsstoffer og avfallsprodukter har tid til å finne sted mellom cellene og blodet.

Etterpå transporteres blodet ut i de større kapillærene som gjør at blodet oppnår en større hastighet (15 cm/sekund) mens det transporteres tilbake til hjertet (2).

Men, selv om alle blodårer transporter blod, så er ikke alle blodårer like i struktur eller har samme formål.

Overordnet er det vanlig å skille blodårene i 3 ulike typer:

Arterier som tar blodet fra hjertet og ut til kroppen.
Kapillærer som sørger for gassutveksling og binder arterier og vener sammen.
Vener som frakter blodet fra kroppen og tilbake til hjertet.

Arterier

Arterier er blodårene som frakter blodet vekk fra hjertet. Det består av et forgrenet nettverk som springer ut fra hjertets hovedarterie, aorta, og deretter ut i mindre og mindre arterier. De ulike arteriene kan klassifiseres basert på deres størrelse og funksjon i hovedsakelig tre typer:

Elastiske arterier: Kjent som ledningsarterier. Har tykke vegger med mange elastiske fibre (elastin) i media (middellaget i arterieveggen). Dette gjør dem tøyelige og i stand til å tåle de høye trykkendringene som skjer ved hjertets slag. Hovedpulsåren (aorta) er eksempel på en elastisk arterie.
Muskulære arterier: Har færre elastiske fibre og en tykkere media rik på glatt muskulatur sammenlignet med elastiske arterier. Dette gjør dem mindre tøyelige, men mer i stand til å regulere blodstrømmen ved å kontrahere eller dilatere (utvide seg).
Arterioler: Er de minste arteriene og består hovedsakelig av et enkel lag med glatt muskulatur. De har en mye tynnere vegg sammenlignet med de to andre typene arterier. Spiller en nøkkelrolle i reguleringen av blodtrykk og blodstrøm til kapillærene.

Selv om arteriene bare ser ut som et enkelt rør, så består det primært av 3 lag med vev som omringer hulrommet som blodet flyter i. Hulrommet inne i arterien kalles for lumen. Arterienes 3 lag er:

Eksterna

Arterienes ytterste lag med beskyttende bindevev.

Media

Arterienes midterste lag med glatt muskulatur som kan kontrahere.

Intima

Et enlaget plateepitel som kler arterienes indre vegger.

Det ytterste laget er et beskyttende lag med bindevev som kalles eksterna. Og desto større arterie, desto kraftigere bindevev. Det neste og midterste laget kalles media og er et tykt lag med elastisk vev og glatt muskulatur. Dette laget utvider seg og trekker seg sammen i hvert hjerteslag for å hjelpe til med å "presse" blodet raskere igjennom. Det innerste laget som kler blodårene kalles interna, eller intima, og består av et enlaget plateepitel.

Det innerste laget refereres også gjerne til som endotelet og er et relativt aktivt vev. Det skiller ut stoffer som blant annet får arteriene til å slappe av og trekke seg sammen, men også enzymer som kontrollerer koagulering av blodet og immunfunksjon.

Illustrasjon av arterier

Arterienes struktur i kroppens sirkulasjonssystem.

Kapillærer

Etter blodet har passert ut i mindre og mindre arterier og arterioler, ankommer det kapillærene. Kapillærene er mikroskopiske blodårer som binder arterier og vener sammen. Én gjennomsnittlig kapillær er kun 7-10 mikrometer, 1/100 av en millimeter. Noen kapillærer er faktisk så små at kun 1 rød blodcelle kan passere igjennom av gangen. Dette gjør at hastigheten på blodstrømmen blir svært lav i kapillærene, kun 1/1000 av hva hastigheten på blodstrømmen er når det forlater hjertet.

Dette gjør kapillærene ideelle for byttehandel av oksygen, næringsstoffer, karbondioksid og avfallsprodukter med cellene. Det er, med andre ord, i kapillærene gassutvekslingen og leveransen av andre molekyler foregår.

Kapillærene består kun av et enkelt enlaget plateepitel som omringer hulrommet (lumen). Fordi kapillærene er så små og tynne kommer de også i tett kontakt med kroppens ulike vev. Ulike vev med ulike krav til oksygenleveranse har også ulik tetthet av kapillærer. I skjelettmuskler er det, for eksempel, 760 kapillærer per kvadratmillimeter, mens i den svært oksygenavhengige hjertetmuskelen er det over 2 000 kapillærerer per kvadratmillimeter (4,5)

Illustrasjon: arterie-kapillær-vene

Oksygen og karbondioksidutveksling i blodet. Fra store arterier til små vener.

Vener

Veners anatomi og blodstrømmens retning med klaffer Vener er blodårer som frakter blod fra kroppens celler og tilbake til hjertet. Når blodet kommer fra kapillærene går det over til små vener kalt venoler, og deretter over i større og større vener. Til slutt ender blodet opp i kroppens 2 største vener, inferior og superior vena cava. Inferior vena cava returner blod fra vev under hjertet, mens superior vena cava returnerer blod fra vev over hjertet. Disse 2 venene sammenfaller ved hjertet og tar blodet inn i hjertets høyre atrium. Her pumpes blodet til lungene for gassutveksling via høyre ventrikkel.

Vener har relativt lik anatomi som arterier og består av de samme lagene; eksterna, media og intima. Men, vener har gjerne større diameter, tynnere vegger og er mindre elastiske enn arterier. Vener har også en betydelig tynnere media med glatt muskulatur, grunnet lavere trykk og mindre krav til muskulatur for blodtrykksregulering.

Og nettopp fordi venene ikke har en tykk vegg av glatt muskulatur, er de avhengige av andre mekanismer for å skyve blodet effektivt rundt. Blodet kommer ikke fra bena dine og opp igjen til hjerte av seg selv. De har derfor veneklaffer i åreveggen som kun tillater blodet å strømme én vei. Og sammen med muskler som kontraherer og presser på venene sørger det for å "melke" blodet tilbake til hjertet. Denne mekanismen kalles muskel-vene-pumpa.

Figur: illustrasjon av muskel-vene-pumpa

Muskel-vene-pumpa som melker blodet langs venene.

Quick Check

I hvilke blodårer er det gassutvekslingen (O2 og CO2) mellom cellene og blodet skjer?

Arterier: Ikke riktig. Gassutviklingen skjer i kapillærene.
Kapillærer: Riktig!

Quick Check

Sant eller usant? Vener er akkurat som arterier, med unntak av at de har mer glatt muskulatur i åreveggen slik at de lettere kan presse blodet tilbake.

Sant: Ikke riktig.
Usant: Riktig!

Referanseliste

NB! Referansene i denne listen er ikke noe du skal kunne eller dykke dypere ned i, med mindre du selv ønsker naturligvis. Den er kun laget fordi det er "god skikk" og referere og kreditere riktig personer og/eller organisasjoner med sitt arbeid når det kommer et utsagn eller en hevdelse.

(1) McArdle, W. D. Katch, F. I. og Katch, V. L. (2015) Exercise physiology; nutrition, energy and human performance. Lippincott Williams and Wilkins. Philadelphia.

(2) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/5377202

(3) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/7321902

(4) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12893642

(5) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/1535573