Modul 1 1.331113.5 Blodet – hva inneholder det?

Estimert tid for denne siden ~15 minutter

Blodet er væsken som hjertet pumper ut i blodårene for å levere oksygen, næringsstoffer, hormoner, proteiner, elektrolytter, vann og gasser til cellene i kroppen. Det er også væsken som samler opp og transporterer avfallsstoffer. Blodet vårt består primært av plasma, blodceller og blodplater (trombocytter), og mennesker har totalt 4-6 L blod i sirkulasjonssystemet (i snitt 4,5 L for damer og 5,5 L for menn) (1).

Blodets plasma utgjør omtrent 55% av den totale blodmengden, hvorav røde blodceller utgjør omtrent 45%. Blodplater og hvite blodceller utgjør mindre enn 1% av det totale blodvolumet. Ratioen mellom røde blodceller og blodplater er omtrent 1/20, hvilket betyr at det er 20 røde blodceller for hver blodplate i blodet (2). Blodplater (trombocytter) er det som gjør at blodet koagulerer og stopper blødninger.

Blodprøverør før og etter sentrifugering, som viser lag av plasma, buffy coat, og erytrocytter. — Figur 1: illustrativt bilde av normalt og sentrifugert blod.

Selv om hvite blodceller (også kalt leukocytter) kun utgjør under 1% av blodvolumet, så er viktighet av dem ekstrem stor. Det er de hvite blodcellene som er immunsystemet ditt og beskytter deg mot virus, bakterier og uønskede partikler som truer helsen din. Det finnes flere typer hvite blodceller: nøytrofile granulocytter, lymfocytter, monocytter, eosinofile granulocytter og basinofile granulocytter - for å nevne noen av de vanligste som måles i en blodprøve.

I figuren til høyre ser du forskjellen på normalt og usentrifugert blod, og derfor forskjellen på dem. Sentrifugering av blod er en laboratorieprosess som brukes til å skille de ulike komponentene i blodet fra hverandre basert på deres tetthet. Når blodet sentrifugeres, roteres det raskt rundt sin egen akse i en sentrifuge, noe som fører til at de tyngre komponentene beveger seg ut mot kanten av sentrifugerørskontaineren, mens de lettere komponentene forblir nærmere sentrum. Dette gjør det mulig å skille blodet i sine hovedkomponenter:

Plasma (flytende del)
Buffy coat (blodplater og hvite bloceller (leukocytter)
Erytrocytter (røde blodceller).

Quick Check

Hva består den største delen av blodet vårt av?

Plasma: Det er riktig!
Blodplater: Ikke riktig. Plasma er den største delen av blodet vårt.
Røde blodceller: Ikke riktig. Plasma er den største delen av blodet vårt.

Røde blodceller (RBC) vs Hemoglobin (Hb)

Røde blodceller (erytrocytter)

Røde blodceller, også kalt erytrocytter, er den mest rikelig celletypen i blodet, men også celletypen det er mest av i kroppen. Omtrent 80% av alle cellene i kroppen er røde blodceller, tilsvarende omtrent 25 trilliarder celler.

I blodet består røde blodceller for omtrent 35-45% av det totale blodvolumet hos kvinner og 40-50% hos menn. Volumet av røde blodceller blir ofte også kalt hematokritt (Hct) eller erytrocytt volumfraksjon (EVF).

Hematokritt (hb)
Kjønn	Alder	Referanseområdet
Mann	>14 år	0,40-0,50
Kvinne	>14 år	0,35-0,46

Kilde: Fürst Medsinske laboratorium

Hemoglobin (Hb)

Hemoglobin er det jernholdige proteinet som frakter oksygen i de røde blodcellene og gir blodet sin røde farge. Hvert molekyl med hemoglobin inneholder 4 atomer med jern, som hver kan binde 1 oksygenmolekyl.

Menn har i snitt 15 g hemoglobin/dl med blod, mens kvinner har 14 g/dl (5-10% lavere). Dette gir kvinner lavere kapasitet for oksygentransport og er en av grunnene til deres naturlig lavere kondisjon enn menn.

Hemoglobin (Hb)
Kjøn	Alder	Referanseområdet
Mann	>14 år	13,4-17,0 g/dL
Kvinne	>14 år	11,7-15,3 g/dL

Kilde: Fürst Medsinske laboratorium

Hva betyr referanserverdier på blodprøver?

Referanseverdier på blodprøver, også kjent som referanseområder eller normalverdier, representerer området hvor det er forventet at 95% av alle testresultater for friske personer under typiske forhold vil forekomme. Referanseområdene er med andre ord satt slik at nedre og øvre grense kutter ut henholdsvis de laveste og høyeste 2,5% av verdiene. Dette brukes som en standard for å sammenligne individuelle testresultater.

Referanseverdiene er etablert basert på omfattende testing av store grupper av friske mennesker for å finne ut hva som regnes som normalt for en bestemt måling. Disse verdiene kan variere mellom ulike laboratorier på grunn av forskjeller i målemetoder, utstyr og befolkningsgrupper som er testet.

For hver analyse vil resultatene vise en spredning, noe som er summen av de biologiske, preanalytiske og analytiske faktorer. Resultatene kan være normalfordelt som i figuren under, men dette må ikke være tilfellet. Mange analyser vil ha en fordelingskurve med en ''hale'' ut mot høyere verdier, en såkalt høyreskjev kurve.

Figuren viser en såkalt normalfordelingskurve med 1, 2 og 3 standardavvik.
Standardavvik sier noe om spredningen i en gruppe, for eksempel spredningen av insulinverdier i befolkingen.
68% av befolkningen faller innenfor gjennomsnittsverdien pluss/minus (±) ett standardavvik og 95% innenfor to standardavvik.
5% av friske personer vil falle utenfor referanseverdiene og fortsatt være "normale".
En høyreskjev kurve vil si at flere av verdiene befinner seg på høyre siden med "halen" på kurven dratt lenger utover mot høyre.

Unormale verdier er ikke alltid et tegn på sykdom; faktorer som alder, kjønn, rase, diett, treningsvaner og visse medisiner kan påvirke testresultater. Derfor må alltid individuelle resultater ses i sammenheng med pasientens helhetlige helsebilde, inkludert symptomer og medisinsk historie.

Normalfordelingskurve med område markert mellom to verdier.

Hvilke blodtyper finnes?

Det er 8 ulike blodtyper, men noen varianter er sjeldnere enn andre. Ulike blodtyper har ulike antigener koblet til seg, og fordi immunsystemet ditt vil produsere antistoffer mot antigener det ikke har i sitt eget blod, så spiller det en rolle hvilken blodtype du eventuelt kan ta i mot fra en donor.

Under ser du oversikt over hvilke blodtyper som passer med hvilken donor, samt hvor prevalent de ulike blodtypene er.
Kilden på forekomsten av blodtyper er hentet fra: https://www.blood.co.uk/why-give-blood/blood-types/

Kompatibilitet mellom blodtyper og donorer
Blodtype	Donor AB+	Donor AB-	Donor A+	Donor A-	Donor B+	Donor B-	Donor 0+	Donor 0-
Mottaker AB+	Kompatibelt	Kompatibelt	Kompatibelt	Kompatibelt	Kompatibelt	Kompatibelt	Kompatibelt	Kompatibelt
Mottaker AB-	Ikke kompatibelt	Kompatibelt	Ikke kompatibelt	Kompatibelt	Ikke kompatibelt	Kompatibelt	Ikke kompatibelt	Kompatibelt
Mottaker A+	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Kompatibelt	Kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Kompatibelt	Kompatibelt
Mottaker A-	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Kompatibelt
Mottaker B+	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Kompatibelt	Kompatibelt	Kompatibelt	Kompatibelt
Mottaker B-	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Kompatibelt	Ikke kompatibelt	Kompatibelt
Mottaker 0+	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Kompatibelt	Kompatibelt
Mottaker 0-	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Ikke kompatibelt	Kompatibelt
Forekomst	2%	1%	30%	8%	8%	2%	35%	13%

Hvor produseres blodceller?

Gul benmarg i kjernen av en knokkel.

Røde og hvite blodceller, samt blodplater, lages primært i beinmargen i skjelettet ditt. Noen typer hvite blodceller (lymfocytter) produseres også i lymfesystemet, milt og thymuskjertelen. Skjelettet vårt er nemlig kun hardt og sterkt i ytterkantene, mens i senter er det et hulrom vi kaller beinmargen. Og i beinmargen ligger det vi kaller stamceller - kroppens råmateriale og utgangspunkt for alle celler. Kroppen kan konvertere en stamcelle til hvilken som helst spesialisert celle (for eksempel en rød eller hvit blodcelle).

Det finnes en rød og en gul beinmarg i skjelettet.

Hvor ofte de ulike cellene må skiftes varierer fra blodcelle til blodcelle og miljøet de blir utsatt for. Hvite blodceller kan skiftes etter bare noen timer, hvorav røde blodceller typisk har en levetid på 90-120 dager (3). Er du på ekstrem høyde i fjellet, vil kroppen merke en mangel på oksygen og stimulere nyrene til å skille ut hormonet erytropoietin (EPO) som stimulerer beinmargen til å produsere flere røde blodceller.

Rød beinmarg

Produserer røde og hvite blodceller, og blodplater. Beinmargen får sin røde farge fra hemoglobinet i de røde blodcellene. Ved fødsel er all beinmarg rød. Etter hvert som du blir eldre, vil den røde beinmargen gradvis erstattet med gul beinmarg.

Gul beinmarg

Fungerer som et lager for fett og produserer fettceller, brusk og ben. Den får sin gule farge fra substanser i fettdråpene i beinmargen. Gul beinmarg blir mer dominant med alderen og er den dominerende typen beinmarg hos voksne.

Quick Check

Hvor i kroppen produseres røde blodceller?

Nyrer: Det er ikke riktig. Røde blodceller produseres i beinmargen.
Beinmargen: Riktig!
Skjoldbruskkjertelen: Det er ikke riktig. Røde blodceller produseres i beinmargen.

Referanseliste

NB! Referansene i denne listen er ikke noe du skal kunne eller dykke dypere ned i, med mindre du selv ønsker naturligvis. Den er kun laget fordi det er "god skikk" og referere og kreditere riktig personer og/eller organisasjoner med sitt arbeid når det kommer et utsagn eller en hevdelse.

(1) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32666051

(2) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11246942

(3) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3678251