Modul 1 1.331113.6 Hjertefrekvens og EKG

Estimert tid for denne siden ~12 minutter

I motsetning til andre vev i kroppen, som må motta nerveimpulser fra det sentrale og perifere nervesystemet for å generere et elektrisk signal, så opprettholder hjertemuskelen sin egen hjerterytme via sitt eget nervesystem. Hjertet er derfor sin egen pacemaker. Hvis hjertet kun hadde vært overlatt til sin egen rytme, uten annen påvirkning, hadde det slått rundt 100 slag/min (1). Likevel er det slik at hjertet er under konstant påvirkning fra både det sympatiske og parasympatiske nervesystemet.

Sympatisk nervesystem

Dette sympatiske nervesystemet er "gasspedalen" og "fight or flight" responsen til nervesystemet. Denne delen av nervesystemet skiller ut adrenalin, nor-adrenalin og kortisol når vi er utsatt for stress, noe som øker hjertefrekvensen og kontraksjonskraften til hjertet.

Parasympatisk nervesystem

Det parasympatiske nervesystemet er motvekten til det sympatiske nervesystemet. Når du slapper av og er rolig, er det stimuli fra det parasympatiske nervesystemet som dominerer. Denne delen av nervesystemet fungerer som "bremsen" og reduserer hjertefrekvensen.

Påvirkningen til disse systemene er grunnen til at medisinering med beta-blokkere reduserer hjerterytmen. De blokkerer effekten av adrenalin og reduserer dermed effekten det sympatiske nervesystemet har på hjertet, og dermed også hjertefrekvensen (2).

Det parasympatiske nervesystemet (bremsen) gjør at vi har en hvilepuls på normalt 50-70 slag/min, men svært aktive og godt kondisjonstrente personer viser hvilepuls under 50 slag/min (3). På den andre siden har vi det sympatiske nervesystemet, som iverksetter "fight or flight" responsen, og kan øke pulsen til over 200 slag/min ved maksimal anstrengelse hos unge friske personer (4).

For å forstå hvordan hjertets egen rytme fungerer, og hvordan et nervesignal sprer seg over til alle muskelcellene med perfekt forsinkelse og hastighet, er det nødvendig å kjenne til 5 ulike komponenter.

Hjertets elektriske aktivitet

I denne videoen undersøker vi hjertets elektriske ledningssystem, som er essensielt for reguleringen av hjerteslaget. Vi forklarer rollen til spesialiserte celler og strukturer, inkludert sinusknuten, AV-knuten, His-bunten, og Purkinje-fibrene, i å generere og lede elektriske impulser for koordinerte hjertesammentrekninger. Videoen gir en innsikt i hvordan disse prosessene sikrer effektiv blodpumping og vedlikeholder en stabil blodstrøm gjennom kroppen.

Elektrokardiogram (EKG)

Kvinne med fremhevet hjerte og hjertefrekvens.

Et elektrokardiogram (EKG) er en grafisk registrering av hjertets elektriske aktivitet over tid. Hjertet er en muskel som kontinuerlig genererer elektriske signaler for å styre sammentrekningene sine og pumpe blodet gjennom kroppen. Under et EKG plasseres elektroder på pasientens hud, vanligvis på brystet, armer og ben. Disse elektrodene registrerer de små elektriske signalene som genereres av hjertet. Signalet blir forsterket og deretter registrert av en spesialisert maskin.

EKG-diagrammet viser ulike bølger og segmenter, som representerer forskjellige faser av hjertets syklus. Det kan kan avdekke en rekke hjerteproblemer, inkludert uregelmessige hjerteslag (arytmier), iskemi (redusert blodtilførsel til hjertet), hjerteinfarkt, forstørrelse av hjertet, og elektrolyttforstyrrelser. Det gir også informasjon om hjertefrekvens, rytme og ledningsforstyrrelser.

Et elektrokardiogram (EKG) er en av de enkleste og raskeste måtene å evaluere hjertet på. Et vanlig EKG gjøres i hvilende tilstand, hvorav en belastnings-EKG gjøres via en belastningstest på tredemølle eller sykkel*. I begge tilfeller plasseres det små elektroder til huden rundt brystet og armen, men også bena avhengig av type EKG. Elektrodene er koblet til en EKG-maskin som gjengir syklusen til det elektriske signalet i hjertet. Det elektriske signalet blir kun observert og ingen elektrisitet er sent inn i kroppen.

*Belastnings-EKG: Et belastnings-EKG, også kjent som et stress-EKG eller en treningstest, er en spesialisert type elektrokardiogram (EKG) som utføres mens pasienten gjennomgår fysisk anstrengelse, vanligvis på en tredemølle eller en sykkelergometer. En belastnings-EKG er dokumentert å være mer sensitivt sammenlignet med et hvilende EKG. En studie på topp-atleter fant at 8/10 hjertefeil som oppdages på en belastnings-EKG ikke ble oppdaget på et vanlig hvile-EKG (5).

Referanseliste

NB! Referansene i denne listen er ikke noe du skal kunne eller dykke dypere ned i, med mindre du selv ønsker naturligvis. Den er kun laget fordi det er "god skikk" og referere og kreditere riktig personer og/eller organisasjoner med sitt arbeid når det kommer et utsagn eller en hevdelse.

(1) McArdle, W., Katch, F. og Katch, F. (2015) Exercise Physiology. Nutrition, Energy and Human Performance. Lippincott Williams and Wilkins. Illinois.

(2) https://europepmc.org/article/med/1679517

(3) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23595657

(4) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17414804

(5) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18599474