3.9 HMS-systemer og risikoanalyser

Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) har lange røtter, med store milepæler i norsk arbeidsliv i 1892, 1936, 1957 og 1977. Regelverket justeres jevnlig for å holde tritt med samfunns- og teknologiske endringer. Dagens regelverk finnes først og fremst i Arbeidsmiljøloven (AML) og ulike forskrifter, som dekker både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.

Quick Check

Hvem har det øverste ansvaret for å sikre at HMS-kravene blir oppfylt på arbeidsplassen?

Verneombudet: Ikke riktig. Lederen har det øverste ansvaret for å sikre at HMS-kravene blir oppfylt på arbeidsplassen.
Arbeidstilsynet: Ikke riktig. Lederen har det øverste ansvaret for å sikre at HMS-kravene blir oppfylt på arbeidsplassen.
Den enkelte arbeidstaker: Ikke riktig. Lederen har det øverste ansvaret for å sikre at HMS-kravene blir oppfylt på arbeidsplassen.
Lederen: Riktig!

På denne siden får du innsikt i hvordan du kan bygge et robust HMS-system og gjennomføre risikoanalyser for å kartlegge og forebygge farer. Før du setter i gang med innholdet kan det vært lurt å sette HMS i perspektiv; et effektivt HMS-system er mer enn bare regler – det er grunnlaget for et trygt og produktivt arbeidsmiljø. Med andre ord er det grunnlaget for for eksempel økt produktivitet, økt trivsel, effektive rutiner og kommunikasjon mellom avdelinger og ansatte og lignende, som du som leder ønsker å oppnå for organisasjonen din. Med andre ord er det lurt å sette seg inn i HMS arbeid.

Arbeidsgiver har som sagt det overordnede ansvaret for å sikre et godt arbeidsmiljø, men dette krever også samarbeid og deltakelse fra de ansatte. Arbeidsgiver må ifølge AML § 3-1 utarbeide og implementere et system for internkontroll, som inkluderer kartlegging av mulige risikoer i arbeidsmiljøet. Som leder kan du delegere ansvaret til for eksempel en HMS-ansvarlig eller lignende tittel, men du har likevel det øverste ansvaret med å sørge for at det finnes et system og at systemet blir fulgt opp.

Internkontrollforskriften

Internkontrollforskriften er et rammeverk for systematisk HMS-arbeid, og fungerer på en måte som et verktøy for å gjennomføre HMS-arbeid på en systematisk måte. Forskriften gjelder for virksomheter innen en rekke lovområder, inkludert arbeidsmiljøloven. Den krever blant annet at alle virksomheter skal ha dokumenterte rutiner for HMS, som regelmessig oppdateres og forbedres.

Formålet med internkontrollforskriften er todelt:

Forebygging av helseskade

Internkontroll handler om å gjennomføre tiltak som reduserer risikoer som kan føre til skader.

Miljøvern og sikkerhet

Internkontrollen skal sikre at tiltakene også tar hensyn til det ytre miljø, for eksempel ved å sikre at avfall håndteres på en miljøvennlig måte.

Internkontrollforskriften gjelder for virksomheter under flere lover, inkludert Arbeidsmiljøloven, Forurensningsloven og Brann- og eksplosjonsvernloven. Denne forskriften skal fremme systematisk HMS-arbeid for å beskytte både arbeidstakere og miljøet mot skader og ulykker.

Internkontrollforskriften skal skape et rammeverk der virksomheter regelmessig vurderer og forbedrer sine arbeidsmiljøtiltak. Det innebærer at arbeidsgiver i samarbeid med ansatte kartlegger risikoer og utfører nødvendige tiltak for å redusere farer.

Risikoanalyse: Forebygging av uønskede hendelser

Risikoanalyser er en del av det systematiske HMS-arbeidet og innebærer å identifisere farer, vurdere sannsynligheten for at de inntreffer, og planlegge tiltak for å redusere eller fjerne risikoene. I det daglige snakker vi ofte om å ta stor risiko eller at noe er risikofylt.

Risiko = sannsynlighet x konsekvens

Dette vil si at du kan tenke på en gitt utfall av en situasjon eller oppgave, vurdere sannsynligheten for at det skjer og sette en tall på din vurdering. Deretter vurderer du konsekvensen dersom det skjer og setter et tall på din vurdering. Når du ganger disse to tallene får du risikoen på utfallet av situasjonen eller oppgaven.

Dette tallet sier deg ingenting i seg selv. Derfor må du sette det inn i en matrise. I en slik risikomatrise rangerer du ofte utfallet i fra lavt, middels eller høyt avhengig av hvor høy risikoen er. Da vil du få et bilde av hvilken risiko du kan akseptere, hvilken risiko du bør sette inn tiltak, og hvilken risiko du straks må i gang med tiltak for å redusere.

Nedenfor ser du en risikomatrise. Ut ifra sannsynligheten og konsekvensen til en hendelse blir nivået for risikoen målt lavt, middels eller høyt. Dette må du gjøre for hvert utfall som kan skje.

Det er vanlig å fargelegge matrisen som et trafikklys der lavt nivå er grønt, middels er gult og høyt er rødt. Det kan du se et eksempel av under matrisen.

Risikomatrise
	Ufarlig	En viss fare	Farlig	Kritisk	Svært kritisk
Svært sannsynlig	Middels	Høyt	Høyt	Høyt	Høyt
Meget sannsynlig	Middels	Middels	Middels	Høyt	Høyt
Sannsynlig	Lavt	Middels	Middels	Middels	Høyt
Mindre sannsynlig	Lavt	Lavt	Middels	Middels	Høyt
Lite sannsynlig	Lavt	Lavt	Lavt	Middels	Middels

Risikoakseptkriterier
Nivå	Tiltak
Høyt	Ikke akseptabelt og risikoreduserende tiltak må iverksettes umiddelbart.
Middels	Indikerer behov for innføring av risikoreduserende tiltak.
Lavt	Indikerer akseptabel risiko. Innføring av tiltak bør vurderes der det åpenbart vil gi gode effekter.

La oss se hvordan dette faktisk kunne blitt gjort på en arbeidsplass:

På et laboratorium kan mye skje med tanke på risiko. Her har vi trukket frem fire eksempler. Hver enkelt utfall må vurderes i en risikomatrise. Deretter må det inn i en handlingsplan for tiltak for å redusere risikoen.

Kjemikaliesøl på øyet
Feil dosering eller blanding av kjemikalier
Elektrisk støt fra utstyr
Overeksponering for stråling

Hver enkelt utfall må vurderes i en risikomatrise. Deretter må det inn i en handlingsplan for tiltak for å redusere risikoen. Her er en risikomatrise, hvor vi har plassert utfallet «kjemikaliesøl på øyet», en hendelse som vi har vurdert til at konsekvensen har en viss fare, og at sannsynligheten for at det skjer er sannsynlig.

Eksempel på risikomatrise med kjemikaliesøl på øyet plassert på middels.

Vi ønsker ikke å akseptere den nåværende risikoen. Dermed må vi sette inn tiltak for å redusere risikoen. Det finnes ulike type tiltak:

Forebyggende tiltak

Reduserer muligheten for at den uønskede hendelsen oppstår. Kalles også sannsynlighetsreduserende tiltak.

I dette tilfellet kan et forebyggende tiltak for å redusere sannsynligheten at dette skjer, være å at kjemikalier alltid skal åpnes bak et glassmonter.

Begrensende tiltak

Reduserer konsekvensen av den uønskede hendelsen hvis den oppstår. Kalles også konsekvensreduserende tiltak.

I dette tilfellet kan et begrensende tiltak for å redusere konsekvensen dersom dette skjer, være at personer alltid skal bruke vernebriller på laboratoriet.

Korrigerende tiltak

Tiltak som iverksettes for å håndtere en risiko etter at den har oppstått.

Vi kan nå vurdere risikoen på nytt, med innføring av tiltakene. Sannsynligheten for at det blir søl kan fremdeles skje, men har blitt noe lavere siden det foregår bak et monter. Konsekvensen dersom vi søler har nå blitt redusert drastisk, siden vi innførte dobbel beskyttelse. Hendelsen har nå sunket til grønt nivå, og vi kan akseptere den.

Det som nå er viktig er at tiltakene blir implementert hos de ansatte. Det nytter lite at vernebrillene blir kjøpt inn, men blir liggende i en skuff utenfor laben. Implementeringsarbeid, informasjon og involvering i risikoarbeid er dermed viktig.

Arbeidstilsynet anbefaler en risikovurderingsprosess som omfatter fire steg:

Identifiser farekilder: For eksempel kjemiske stoffer, tunge løft, eller stressfaktorer.
Vurder risikoen: Hva kan skje, og hvor sannsynlig er det?
Forebyggingstiltak: Hva kan dere gjøre for å hindre uønskede hendelser?
Oppfølging og videre arbeid: Kontinuerlig forbedring av HMS-tiltak.

I tillegg er det viktig for deg som leder å vite at dette må dokumenteres. Uhell kan alltid skje selv om vi har lagt inn risikoreduserende tiltak. Dersom det kommer tilsyn, eller en ansatt blir skadet og krever erstatning eller lignende, er det viktig at du har dokumentert prosessen og kan vise til at dere arbeider på en forsvarlig måte.

Øvingsoppgave

Turspesialisten AS har økende sykefravær, og det har blitt identifisert at produksjonsarbeidet gir ensformige og til tider farlige arbeidsoppgaver. Spesielt de to ansatte på lageret har mange tunge løft, og de to som jobber på symaskinene med reparasjon av utstyr sitter ofte lenge i samme stilling. I tillegg hender det jo at stabler med bulkete tursekker som er vanskelig å stable, ramler ned, eller at synåler brekker under tykt og uhåndterlig Gore-Tex stoff og glidelåser.

Lag en risikomatrise, identifiser 3-4 risikoelementer, og plasser dem i matrisen.
Lag en tiltaksplan for reduksjon av risikoelementene, og angi ny risiko. Er du fornøyd med risikohåndteringen?
Hvordan vil du gå frem for å sørge for at tiltakene blir implementert bant de ansatte?